Player FM - Internet Radio Done Right
Checked 4M ago
Hozzáadva három éve
A tartalmat a Litteratur på Blå biztosítja. Az összes podcast-tartalmat, beleértve az epizódokat, grafikákat és podcast-leírásokat, közvetlenül a Litteratur på Blå vagy a podcast platform partnere tölti fel és biztosítja. Ha úgy gondolja, hogy valaki az Ön engedélye nélkül használja fel a szerzői joggal védett művét, kövesse az itt leírt folyamatot https://hu.player.fm/legal.
Player FM - Podcast alkalmazás
Lépjen offline állapotba az Player FM alkalmazással!
Lépjen offline állapotba az Player FM alkalmazással!
Litteratur på Blå
Mind megjelölése nem lejátszottként
Manage series 3013671
A tartalmat a Litteratur på Blå biztosítja. Az összes podcast-tartalmat, beleértve az epizódokat, grafikákat és podcast-leírásokat, közvetlenül a Litteratur på Blå vagy a podcast platform partnere tölti fel és biztosítja. Ha úgy gondolja, hogy valaki az Ön engedélye nélkül használja fel a szerzői joggal védett művét, kövesse az itt leírt folyamatot https://hu.player.fm/legal.
Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.
…
continue reading
92 epizódok
Mind megjelölése nem lejátszottként
Manage series 3013671
A tartalmat a Litteratur på Blå biztosítja. Az összes podcast-tartalmat, beleértve az epizódokat, grafikákat és podcast-leírásokat, közvetlenül a Litteratur på Blå vagy a podcast platform partnere tölti fel és biztosítja. Ha úgy gondolja, hogy valaki az Ön engedélye nélkül használja fel a szerzői joggal védett művét, kövesse az itt leírt folyamatot https://hu.player.fm/legal.
Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.
…
continue reading
92 epizódok
Minden epizód
×
1 Solaris korrigert 20 år -Samtale med Øyvind Rimbereid 1:01:06
1:01:06
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:01:06
«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.…

1 Hvordan lese dikt - med Vesaas og Hauge 1:14:11
1:14:11
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:14:11
Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.…
Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).…
Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.…

1 Dagboken som litterær sjanger 1:02:05
1:02:05
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:02:05
Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.…
29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?…

1 Villgress for tungen min, armensk poesi på norsk: Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. 1:03:39
1:03:39
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:03:39
9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk.…
Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!…

1 Skandinavisk litterært barseltreff med Silje Bekeng-Flemmen og Ina Rosvall 1:16:23
1:16:23
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:16:23
«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.…

1 Ord for krig, ord for sårbarhet: Samtale med Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk (Ukraina) 1:30:26
1:30:26
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:30:26
Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

1 Ei stillhet som fortsatt er talatrengt - om dialektbruk i samtidslitteraturen 1:15:23
1:15:23
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:15:23
Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.…
28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.…

1 Sakprosa på Blå – Hvem skal eie havet? Med Henning Røed og Hannah Winther 1:07:27
1:07:27
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:07:27
31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet. Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv. Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen…

1 Vinteroppskrifter fra kollektivet – Louise Glück 1:06:51
1:06:51
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:06:51
30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).…

1 Månebad: Samtale med Yanick Lahens og Synneve Sundby 1:28:13
1:28:13
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:28:13
11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge! Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer. Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag). Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten!…
L
Litteratur på Blå

15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad. Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv. Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen. Om panelet: Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk. Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag. Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.…
02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap. “Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»). Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år. I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader. «Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris. I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966. Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden. Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen. Om deltakerne: Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren. Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre…
L
Litteratur på Blå

1 Iris Murdoch 100 År. Mellom Filosofi Og Fiksjon 1:01:29
1:01:29
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:01:29
Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk. – Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker. – Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen.…
L
Litteratur på Blå

1 I Dybden. Milada Blekastad 1:04:58
1:04:58
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:04:58
«Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia.…
L
Litteratur på Blå

1 Unge, Lovende Oversettere + Opplesning 1:18:00
1:18:00
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:18:00
Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom. Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019. I panelet: - Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør. - Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver". - Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84". - Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom. Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"!…
L
Litteratur på Blå

1 Smakens Politikk. Refsum, Tandberg Og Stene - Johansen 1:29:47
1:29:47
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:29:47
Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30. Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen inviterer oss i sin nye bok til en reise i smaksbegrepets betydningsfærer, i det filosofiske, fysiologiske, politiske, psykologiske, billedmessige og poetiske, som ulike arenaer hvor forhandlinger om smak utspiller seg. I panelet sitter professor i allmenn litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen, forfatter og kunstner Vibeke Tandberg og professor i allmenn litteraturvitenskap Christian Refsum. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen.…
L
Litteratur på Blå

1 Lansering Av Tidsskriftet Kritiker #53 - 54 1:13:43
1:13:43
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:13:43
Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net…
L
Litteratur på Blå

1 Andrea Alzati Og Meksikansk Samtidspoesi 1:36:09
1:36:09
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:36:09
I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019). INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH. CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet. Velkommen!…
L
Litteratur på Blå

1 Forfatterportrett Eric Vuillard 1:28:16
1:28:16
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:28:16
Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur. Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen. Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald forlag, som hun mottok mye ros for. Hun har også skrevet svært interessant og begeistret om Vuillard for Morgenbladet, hvor hun er fast litteraturkritiker. Kveldens tolk er Christina Mediaas. De fattiges krig: "Slik er arge mennesker, en vakker dag skyter de frem fra folkehodet akkurat som skrømt popper ut av veggene." De fattiges krig er en litterær utforskning av den såkalte Bondekrigen – den store tyske bondeoppstanden i årene 1524–1525. Det folkelige opprøret ble utløst av at det skulle innføres en ny skatt som ville medføre at de fattige ble enda fattigere. Denne korte og intense fortellingen skildrer oppstanden og dens grusomme konsekvenser med hovedfokus på en av lederne for Bondekrigen: teologen Thomas Müntzer. Éric Vuillard gir her et viktig og høyst aktuelt bidrag til ulikhetens historie, og i likhet med hans foregående bok, Dagsordenen, trekkes det også her tankevekkende paralleller til vår egen tid. Per Magnussen Bokhandel selger bøker. Velkommen! Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30. cc: 50,-…
L
Litteratur på Blå

1 Til minne: Toni Morrison 1:00:28
1:00:28
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:00:28
Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.…
L
Litteratur på Blå

1 Debutantkveld / Blå 1:22:14
1:22:14
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:22:14
Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå! Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal. YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER" Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE" Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk. CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA" Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok. JULIE STOKKENDAL – "DAGENE" Julie Stokkendal (f. 1990) er oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok.…
L
Litteratur på Blå

1 Siren Leirvåg og Drude von der Fehr: Teater som betyr noe 1:16:51
1:16:51
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:16:51
Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt. Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema.…
L
Litteratur på Blå

1 Klimaklassikeren: Rachel Carsons "Silent Spring" 1:20:22
1:20:22
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:20:22
"Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten…
L
Litteratur på Blå

Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19…
L
Litteratur på Blå

1 Future Histories From The Middle - East And South - Asia 1:41:51
1:41:51
Lejátszás később
Lejátszás később
Listák
Tetszik
Kedvelt1:41:51
Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe. Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018. Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer. N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix. Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today.…
Üdvözlünk a Player FM-nél!
A Player FM lejátszó az internetet böngészi a kiváló minőségű podcastok után, hogy ön élvezhesse azokat. Ez a legjobb podcast-alkalmazás, Androidon, iPhone-on és a weben is működik. Jelentkezzen be az feliratkozások szinkronizálásához az eszközök között.